Da Fiskeadministrasjonen tok til vingene

Lite ante Kongen av Snørrgjørs om hva dagen ville bringe i det vekkerklokken ringte lørdag morgen, men slik er det kanskje for de fleste. Nok en gang var det tid for å lufte fiskeutstyret ved Nitelvas bredder.

Noe som dessverre ikke hadde blitt gjort på en stund grunnet flom, regn og ivrig jakt etter Abbor i marka den siste tiden.

Men å i det heletatt klare å komme seg til Lillestrøm fra Oslo viste seg å være lettere sagt enn gjort da Oslo Sentral Stasjon er ute av drift, men heldigvis var det satt opp buss for tog, busser som selvfølgelig ikke var så mangfoldige eller gikk til de tider som var opplyst om på NSB sine nettsider. Etter en halvtimes tid kom endelig en buss i rettning Lillestrøm.

Du må ikke tro at man faktisk kom sseg avsted da, det ble nok et kvarter med venting inne i bussen før den ville kjøre. Omsider kjørte den og heldigvis gikk det hele radig unna, brukte bare litt over en time hjemme i fra til Lillestrøm, noe som vanligvis er en togtur på hele 11 minutter.

Da man omsider hadde ankommet Lillestrøm og hadde fått vært en liten tur innom det de skryter av å være verdens største Rema 1000 så gikk turen videre til Dynovika, en plass hvor fisken tidligere har vært stor, mangfoldig og full av kjemikalier.

Det var på denne spaserturen mot Dynovika at Vampyrbrasmas Herre kom sykklende på sin nyinnkjøpte velosiped etter at den forrige ble bortført, trolig av aliens som var ute etter menneskelig teknologi å studere.

Kun få minutter senere ankom vi den flotte viken, og heldigvis var vinden innkommende fra riktig rettning slik at man slapp de flotte dunstene fra kjemikaliefabrikkene kun et steinkast unna, hvor trolig LSD og eter produseres i stor skala.

Selv om det fortsatt var tidlig på dagen, var allerede østeuropeerenes fortropper allerede på plass og ventet nå trolig på forsterkninger for å kunne danne en mer permanent beleiring av viken. Bevæpnet med stenger i alle lengder, former og farger i hopetall satt de der standhaftige, barn så vel som besteforelde.

Etter å ha fått pakket opp utstyret på en uokkupert benk som sto i nærheten fikk vi sneket oss under radaren og ned til Nitelvas bredde i mellom et par av de yngre kolonistene og noe som senere viste seg å være deres personlige utedass.

Med sine snelleløse stenger og isopordupp satt disse unge ridderene å fisket med brød som agn fra sine lanser, men helt den store fangsten så det ikke ut til å bli. Dog det ble fortalt at de hadde vært der siden sekstiden på morgenen og i hvertfall hadde fått en Brasme på over kiloen.

Vi starter vårt fiske, også vi med dupp, men med mark og mais som agn, og ikke mange minuttene etter er første fisk på land. En Flire, ikke den største jeg har sett, men alikevel et flott eksemplar av arten.

Solen skinte, det hele viste seg å bli en av sommerens klart varmeste dager så langt, men selvfølgelig så hadde solkrem uteblitt. Slik var ikke noe man kunne tenke altfor mye på nå, man var da tross alt her for å fiske.

Nok et eksemplar av Flire blir dratt på land, denne gangen et betydlig større eksemplar, og ikke mange sekundene etter at den kom på land kommer en av de yngre lanse-svingerene bort og spør om de kan få fiske, det var tydligvis middag som lyste i deres øyne. Men svaret ble at "jeg ikke vil dere så vondt" og fisken fikk slippe tilbake til sin kjære kjemikalie pytt.

Lyden av tropper ble mer og mer dominerende i det fjerne og ikke lenge etter kunne vi se deres forsterkninger komme marsjerende, en hel legion eller muligens faktisk to. Det var nå befestningen ble markant forsterket, dobblet i tallet, vi var nå i klart undertall, en til ti i beste tilfelle.

Torden? Hva var lyden vi nå hørte, det kan da ikke være torden fra klar himmel. Nei så langt i fra, det virker som om den nyankomne legionen hadde tiltrukket seg utilsiktet oppmerksomhet.

Vi ser opp og til vår forbløffelse ser vi selveste "Donnervogel", trolig nylig tatt av fra den nylig okkuperte basen på Kjeller. Ryktene sier at Fiskeadministrasjonen på forsommeren så seg nødt til å okkupere denne flybasen for å bedre kunne holde oppsyn med eventuelle tjuvfiskere og de som benytter seg av ulovlige fangstmetoder.

Febrilsk ser vi at kjemikaliemarinert Gjørs og Flire blir skjult i store poser og gjemt unna da Fiskeadministrasjonens Messerschmitt farer over våre hoder. Dette var en kamp vi ikke ønsket å selv ta del i. Både meg selv og Vampyrbrasmas Herre hadde allerede fått en flott Lobster tan av mangelen på solkrem og med urolighetene som så ut til å utarte seg, gjorde at vi så oss nødt til å ty til en stille retrett.

Utstyret ble forsiktig pakket sammen og vi forlot åstedet uskadd.