Da Kongen måtte lure døden

Det var Onsdag morgen og pesten hadde kommet snikende inn igjennom vinduet i løpet av natten. Det var mye som sto på spill nå, kom Kongen av Snørrgjørs til å klare å lure døden, riste av seg pesten og komme i form igjen til nye fiskeeventyr kommende helg.

Med rennende snørr, feber og te-kopp i hånda satte Kongen seg til rette, plasserte brikkene på brettet og gjorde seg klar til å spill sjakk mot døden.

Døden spillte naturlig nok som svart, jeg hadde det første trekket, en bonde ble forsiktig flyttet frem. Hans mottrekk var å galoppere frem med en hest, hva nå? hva er så planen hans med dette trekket så tidlig i spillet? Det hele var uvisst for med på det stadiet, jeg flyttet frem nok en bonde for å beskytte den forrige. Er noe best å spille litt forsiktig her, ikke gjøre noen tabber.

Trekkene ble gjort hyppigere og hyppigere, mens han satt der med et glatt smil og snakket lavmælt om hvordan min fremtid kom til å bli om han vinner spillet, i min dype konsentrasjon så klarte jeg knapt å følge med i samtalen, studerte hvert eneste trekk nøye.

Etter en god stund så begynnte det å bli glissent med brikker på brettet for oss begge, det var mitt trekk nå, heldigvis hadde jeg fortsatt dronningen på brettet noe døden ikke lenger hadde. Jeg så en mulighet og flytter dronningen min, men til min store forargelse så oppdager jeg at det hele ender med stale-mate, uavgjort! Hva nå?

Døden reiser seg og sier, du skal få din fisketur til helgen, for du er trolig frisk i løpet av en dag eller to, men husk nå en ting min gode herre. Før eller siden kommer jeg til å vinne.

Fornøyd med resultatet satte jeg i gang med å planlegge helgens fisketur som dere sikkert kommer til å få høre mer om senere, men det er fortsatt et fremtidig eventyr.