Ørret i Oslo's Hjerte

Med fiskeveske over skulderen og stangen i hånda, var det nok en gang duket for en tur inn i Oslo's Hjerte for å lete etter en Ørret eller syv. Selvfølgelig så var optimiismen på top etter en heller kort tur til dette vannet tidligere i år, som endte med å gjøre et eneste kast for så å få en fin Ørret.

Men allerede før man hadde kommet så langt som til vannet startet dagens eventyr, det var ikke lenge etter at jeg hadde kommet meg av bussen på den vestre siden av byen at jeg oppdaget at jeg hadde havnet i noe som kan minne om et sigøyner tivoli.

Med sine telt, boder, ponnier og trolig skumle spådamer på innsiden av ponniene eller kanskje heller bodene så forsvant jeg fort forbi, dette var ikke noe for meg, jeg hadde andre viktigere ting å ta meg til, jeg skulle finne Ørret.

Da jeg omsider hadde fått banet meg vei igjennom en mengde Japanere og Tyskere, ankom jeg vannet i Hjertet av byen, det var nå det gjalt og mulighetene for god fisk var der virkelig. For allerede innen utstyr var pakket opp hoppet en Ørret på rundt kiloen for å ønske meg velkommen.

Som en sjimpanse klatret jeg opp i det som har blitt det faste observasjonstreet for å få et overblikk, og et godt overblikk får man også takket være det glassklare vannet og det faktum at denne delen av vannet kun er en fot dyp. Dupp er naturlignok en umulighet i slikt grunnt vann så et par splitthagl og en mark var alt som trengtes.

Et kast, to kast og bang, endelig, dagens første Ørret var kroket til glede for Japanerene med sine store kameraer på broen like ved, og en riktig så fin Ørret også, men ikke helt den fisken jeg hadde håpet på. Selvfølgelig var håpet at det skulle være den som hadde ønsket meg velkommen, men dette var tydeligvis han lillebror som hadde funnet min mark uimotstålig. En flott krabat på rundt 300gram.

Ikke lenge etter var nok et Ørret-eksemplar kroket, men heller ikke denne gangen var det velkomstkomiteèn som var i den andre enden av snøret, enda en av hans yngre brødre. Forsto fort at det rett og slett krydde av Ørret på denne størrelsen rett utenfor min fiskeplass så valgte å forflytte meg ned til andre enden av vannet hvor det var dypere, i håp om at en riktig som stor Ørret skulle lure i dypet.

Fikk fort rigget meg opp på den nye plassen og fikk gjort noen gode kast, men svært lite skjedde i den andre enden av snøret. Da tolmodigheten var i ferd med å renne ut kom det omsider et skikkelig napp, men ivrig som jeg var så dro man til litt for fort og gikk glipp av denne fisken, dette bare må ha vært den store, for er det ikke slik det alltid er, at den store slipper unna.